Alkohol- og tobakksavgiftene skal gi staten inntekter, men skal også bidra til å redusere forbruket av alkohol og tobakk. Forbruk av alkohol og tobakk medfører kostnader for samfunnet, blant annet knyttet til helseutgiftene som dekkes av fellesskapet, og ulempene ved røyking og alkoholforbruk for andre enn de som bruker varene. Avgiftene bidrar til at prisene på disse produktene i større grad inkluderer slike kostnader.
Forskning viser at pris kanskje er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker alkoholforbruket. Norge har (sammen med Island) de høyeste avgiftene på alkohol i Europa, og samtidig et vesentlig lavere alkoholforbruk enn i de fleste europeiske land. I tillegg til pris er begrenset tilgjengelighet gjennom Vinmonopolet og reklameforbud blant de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene i Norge.
Det er likevel viktig å se avgiftene på alkohol og tobakk i forhold til avgiftene i våre naboland. Et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk kan omgås ved grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Helseeffektene ved avgiftsleggingen må vurderes opp mot kostnadene slike aktiviteter har for samfunnet