Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet er lovbrudd der motivet er å tjene penger. Slik kriminalitet skjer ofte i bedrifter som er lovlige eller gir inntrykk av å være lovlige.

Økonomisk kriminalitet er et stort problem og gjør blant annet at staten og kommunene får mindre penger til å finansiere velferdssamfunnet vårt.

Det finnes ulike former for økonomisk kriminalitet.

En alvorlig form for økonomisk kriminalitet er å ikke betale skatter, avgifter eller toll.

Regnskapskriminalitet betyr at man ikke fører regnskap slik man skal. Det gjør at myndighetene og andre ikke får vite hvor mye penger bedriften har tjent og skal betale i skatter og avgifter, og ikke får muligheten til å se om lover har blitt fulgt.

Verdipapirkriminalitet er lovbrudd knyttet til handel i aksjer og andre såkalte verdipapirer og «finansielle instrumenter» på markedsplasser som børsen.

Når noen har skaffet seg penger eller andre ting ulovlig, kalles dette et «utbytte». Hvitvasking er en type økonomisk kriminalitet. Hvitvasking omfatter blant annet å skjule at utbyttet kommer fra en straffbar handling, eller å skjule hvem som har det eller hvor utbyttet er blitt av. Hvitvasking kalles derfor også bidrag til å sikre utbytte fra straffbare handlinger.

For å lykkes i kampen mot økonomisk kriminalitet samarbeider myndighetene både nasjonalt og internasjonalt.

Flere artikler om temaet

  • Myndighetene kan påvirke den økonomiske utviklingen i landet gjennom den økonomiske politikken. Regjeringen og Stortinget lager statsbudsjettet og styrer landets finanspolitikk. Vi har en uavhengig sentralbank som setter renten og styrer landets pengepolitikk.
  • I Norge er det gratis å gå på skole. Hvis du mister jobben eller blir syk kan du få økonomisk støtte fra staten. For å betale for dette og andre offentlige tjenester, som skole, sykehus, forsvar, politi og utgifter til trygder og pensjoner, trenger staten inntekter. Gjennom skatter og avgifter bidrar vi alle til å finansiere velferdssamfunnet.