A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

 

A

Arbeidsledighet
Det å være arbeidsledig betyr at man ikke er i lønnet arbeid, men ønsker å være det. Dette registreres i Norge på ulike måter av Statistisk sentralbyrå (SSB) og NAV. Metoden for å måle arbeidsledigheten følger internasjonale standarder, slik at en kan sammenlikne nivået mellom land.

Avgifter
Avgifter er skatter på varer og tjenester. Hensikten er som oftest å gi staten inntekter, men avgifter kan også brukes til å vri forbruket, for eksempel i en miljøvennlig retning. Den avgiften som bringer inn mest penger er merverdiavgiften (moms). Dette er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Særavgiftene omfatter flere kategorier avgifter som for eksempel bilavgifter, alkoholavgifter og sjokoladeavgiften. Ved import av enkelte typer varer fra utlandet, i første rekke mat og klær, må en betale toll.

Arbeidsstyrken
Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte og antall arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (arbeidsledige) slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU). I juni 2017 tilsvarte arbeidsstyrken i Norge 2 646 000 personer, en økning fra året før på 2 000 personer. Samlet sett anslås en vekst i arbeidsstyrken på 0,9 prosent i 2018 og 0,6 prosent i 2017.

AKU-ledighet
Måles gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), der et representativt utvalg av befolkningen mellom 15-74 år blir spurt om de er arbeidssøkende.
 

B

Blandingsøkonomi
Et økonomisk system som baseres på at markedet fungerer, men der det offentlige både står for en stor del av verdiskapingen selv, og samtidig griper styrende inn i verdiskapingen i privat sektor. Ofte brukt for å betegne norsk økonomi.

Bærekraftig utvikling
FN sin verdenskommisjon for miljø og utvikling definerte bærekraftig utvikling som en utvikling der en sikrer behovene i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

Bruttonasjonalinntekt (BNI)
Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk.

BNI for Norges anslås til vel 3 441 milliarder kroner i 2017, hvilket tilsvarer om lag 651 000 kroner per person. Se også BNP.

Bruttonasjonalprodukt (BNP)
Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenlikninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraften. BNP for Norge i 2017 anslås til 3 292 milliarder kroner. Se også BNI.

Budsjettbalanse 
Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter. Ved omtale av den økonomiske politikken holdes ofte inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten utenfor balansen. Dette kalles den oljekorrigerte budsjettbalansen.

Budsjettpolitikk
Budsjettpolitikken eller finanspolitikken styrer bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer. Målet er å bruke ressursene på en best mulig måte for å få så mye velferd som mulig over tid. Budsjettpolitikken skal også, sammen med pengepolitikken, bidra til en stabil økonomisk utvikling. I budsjettpolitikken fastlegges sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter.

 

C

Det er ingen ord registrert på bokstaven C.

 

D

Deflasjon
Prisnedgang, det motsatte av inflasjon.

 

E

Etiske retningslinjer
Etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond utland.

EØS
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er en sammenslutning av EU-landene og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. EØS-avtalen gir EFTA/EØS-landene adgang til EUs indre marked samtidig som den gir EU en betydelig rolle i EFTA/EØS-landenes lovgivning. Se også EU.

EU
EU står for Den europeiske union, og er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 28 nasjonalstater i Europa. Et sentralt formål med EU er å fremme frihandel − fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidstakere og kapital − mellom medlemslandene som virkemiddel for å sikre velstand og fred. Se også EØS.

 

F

Fiskal
Brukes som betegnelse på en avgift eller skatt som har en økonomisk begrunnelse, for eksempel dokumentavgiften.

Finansdepartementet
Finansdepartementet har ansvaret for å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken, finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens pensjonsfond. Departementet ledes av finansministeren.

Finanspolitikk
Se budsjettpolitikk.

Folketrygdfondet/Statens pensjonsfond Norge
Folketrygdfondet ble opprettet i 1968 i forbindelse med innføringen av folketrygden. Folketrygdfondet er i dag fristilt fra folketrygden, og det blir ikke overført penger fra fondet til å dekke trygdeutgifter. 

I dag er selve fondet der midlene finnes omdøpt til Statens pensjonsfond Norge, mens de som forvalter fondet fremdeles kalles Folketrygdfondet.

Stortinget gir retningslinjer for Folketrygdfondets plasseringer. Folketrygdfondet kan plassere pengene i aksjer, obligasjoner og sertifikater, som såkalt kontolån til statskassen og som vanlige bankinnskudd. Samlede kapital i Statens pensjonsfond Norge var 212 milliarder kroner ved utgangen av 2016. Totalt var vel 61 prosent av fondets kapital investert i aksjer, mens om lag 39 prosent var investert i rentebærende papirer.

 

G

Gul bok
Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet.

 

H

Handelspartnere 
Norges viktigste handelspartnere er euroområdet, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA.

Handlingsregelen 
Handlingsregelen er en finanspolitisk regel/retningslinjer for hvordan en i den årlige budsjettpolitikken best skal ta hensyn til:

  • at inntektene fra petroleumsvirksomheten er formuesomplassering og ikke inntekter i vanlig forstand
  • at inntektsstrømmene fra petroleumsvirksomheten kan variere mye fra år til år
Handlingsregelen ble utformet i St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. I henhold til disse retningslinjene skal budsjettpolitikken:
 
  • gi en jevn og opprettholdbar innfasing av petroleumsinntekter i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Petroleumsfondet
  • bidra til å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet
Retningslinjene tar utgangspunkt i at budsjettpolitikken må være opprettholdbar over tid. Samtidig skal budsjettpolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling. I denne sammenheng er det viktig å unngå at store svingninger i avkastningen i Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) fra år til år forplanter seg til fastlandsøkonomien gjennom store svingninger i bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. I perioder med høy og økende ledighet åpner retningslinjene for at handlefriheten i budsjettpolitikken som oljeinntektene gir, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting. Motsatt kan det være behov for å stramme til i finanspolitikken i perioder med høy kapasitetsutnyttelse og press i økonomien.

 

I

Inflasjon
Når prisen på varer og tjenester går opp over tid kaller vi det inflasjon. Inflasjonen måles gjennom den såkalte konsumprisindeksen. Norges Bank har fått som oppgave å sette renten slik at inflasjonen holder seg lav og stabil. Dette er definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent.
 

J

Det er ingen ord registrert på bokstaven J.

 

K

Kommuneøkonomi
Kommunenes inntekter består av skatteinntekter, gebyrer og bevilgninger over statsbudsjettet. Deler av overføringene fra staten er øremerket særskilte formål, mens resten er så kalte frie inntekter. Inntektene går til å dekke utgifter som Stortinget har pålagt dem, og til tjenester kommunene selv velger å prioritere.

Konkurranseutsatt sektor (K-sektor)
Bedrifter i konkurranseutsatt sektor selger varer og tjenester i Norge i konkurranse med importerte varer, eller på det internasjonale markedet. Fortjenesten er svært avhengig av forskjeller i kostnader mellom land. Eksempler på dette kan være kronekurs, rentenivå og lønnsnivå.

Konkurranseevne 
Deltakelsen i internasjonal handel gjør det mulig å oppnå en langt høyere levestandard enn dersom økonomien hadde vært mer skjermet overfor utenlandsk konkurranse. Fordelene ved internasjonal handel blir imidlertid vesentlig redusert hvis en ikke samtidig sørger for en full og effektiv utnyttelse av ressursene. Et land med god konkurranseevne har en rimelig balanse i utenriksøkonomien, samtidig som en har full og effektiv utnyttelse av ressursene (blant annet liten/ingen arbeidsledighet).

En kan ikke uten videre trekke slutninger fra utviklingen i konkurranseevnen for enkeltbedrifter eller enkeltnæringer til utviklingen i konkurranseevnen for et helt land. Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere bidrar til at konkurranseevnen svekkes. Dermed vil bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter, tape markedsandeler. I de fleste bedrifter vil lønnsutgiftene være den viktigste kostnaden.

Konsumprisindeksen (KPI)
Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg av varer og tjenester. Den 15. i hver måned innhenter Statistisk sentralbyrå (SSB) 40 000 - 45 000 priser fra et utvalg på om lag 900 varer og tjenester. Begrepet KPI-JAE brukes når KPI er justert for endringer i avgifter og energivarer.

Kronekursen 
Den nominelle kronekursen uttrykker hvor mange norske kroner en må betale for én (100) enhet(er) av en annen valuta. En styrking av kronekursen betyr at kronen blir mer verdt målt i forhold til utenlandsk valuta. 

 

L

Lønnskostnader
Lønnskostnader inkluderer alle former for lønnsutbetaling og indirekte lønnskostnader, herunder arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver. Lønnskostnader brukes ofte ved internasjonale sammenlikninger av konkurranseevnen. Siden 1998 har veksten i lønnskostnadene for norske industriarbeidere vært høyere enn hos våre handelspartnere.

 

M

Merverdiavgiften (moms)
Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Alle vestlige land har moms, men satsene varierer fra land til land. Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd, men merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester i avgiftspliktig virksomhet kan næringsdrivende trekke fra. Merverdiavgiften blir derfor i all hovedsak en beskatning av det endelige forbruket av avgiftspliktige ytelser.

Den generelle avgiftssatsen er på 25 prosent. Matvarer har 15 prosent, mens persontransport (f.eks. reiser med buss, tog, drosje og trikk) har enda lavere sats, 10 prosent. Merverdiavgiften er en av statens viktigste inntektskilder.

 

N

NAV
NAV, eller Arbeids- og velferdsforvaltningen, forvalter en tredjedel av statsbudsjettet gjennon ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, pensjon, barnetrygd og kontaktstøtte. NAV ble etablert 1. juli 2006.

Nasjonalbudsjettet
Stortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet inneholder oppdaterte hovedtall for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken. Det presenteres av regjeringen samtidig med statsbudsjettet i begynnelsen av oktober hvert år, og kalles alltid Meld. St. 1. Vårt første nasjonalbudsjett ble lagt fram i 1946.

Norges Bank
Norges Bank er sentralbanken i Norge og skal sikre prisstabilitet og finansiell stabilitet. Banken forvalter også Statens pensjonsfond utland.

NOU
Forkortelse for Norsk offentlig utredning. Når regjeringen/departementene setter ned utvalg kommer ofte deres rapport i form av en NOU.

 

O

OECD
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development, og består av 35 medlemsland. Norge er et av disse landene.

Oljekorrigert budsjettunderskudd
Se budsjettbalanse.

Oljefondet
Se Statens pensjonsfond utland.

 

P

Pengepolitikk 
Retningslinjene for pengepolitikken ble fastsatt i forskrift av 29. mars 2001. I tråd med forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Av forskriften følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Proposisjon L (tidligere Ot.prp.)
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjoner L brukes i lovsaker, enten det gjelder forslag til nye lover eller opphevelse eller endring av eksisterende lover.

Proposisjoner (Prop. S) 
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjon brukes når regjeringen ber Stortinget om å fatte vedtak som ikke er lovvedtak. Det kan gjelde forslag knyttet til statsbudsjettet eller andre forslag til vedtak. Stortingsproposisjoner behandles av et samlet Storting og avgjøres ved plenarvedtak (vedtas med simpelt flertall i Stortinget).
 

Q

Det er ingen ord registrert på bokstaven Q.

 

R

Renter
Renter er kostnaden for å leie kapital. Det kan også beskrives som leieprisen for penger og en godtgjørelse en utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre. Rente oppgis normalt som prosent per år av leiebeløpet.

Revidert nasjonalbudsjett (RNB)
I løpet av et år er det behov for å oppdatere budsjettet. Det kan også være behov for endringer og nye forslag knyttet opp til budsjettet. Derfor legger regjeringen fram et revidert nasjonalbudsjett i mai hvert år. Her blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføring av den økonomiske politikk oppdatert. Sammen med det reviderte nasjonalbudsjettet fremmes det også forslag til endringer i bevilgninger til ulike formål.

 

S

Skatt
For å betale for offentlige tjenester og trygdeutgifter må staten ha inntekter. Gjennom skatter og avgifter bidrar personer og bedrifter til å betale for velferdsstaten.

Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet.

Statens pensjonsfond Norge
Se Folketrygdfondet.

Statens pensjonsfond utland 
Statens pensjonsfond ble etablert 1. januar 2006 med utgangspunkt i Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Fondet består av to deler; «Statens pensjonsfond utland» og «Statens pensjonsfond Norge». 

Statens pensjonsfond utland har som formål å ivareta langsiktige hensyn ved bruk av petroleumsinntektene. Ansvaret for forvaltningen er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene etter retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Fondet blir hvert år tilført inntekter som svarer til statens netto kontantstrøm fra olje og gassvirksomheten og avkastningen av fondets formue. Samtidig dekkes det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet av en årlig overføring fra Statens pensjonsfond utland etter vedtak i Stortinget. 

Midlene i Statens pensjonsfond utland (SPU) er i sin helhet investert i utlandet. Om lag 62,5 prosent av fondet er investert i aksjer. Resterende kapital er investert i obligasjoner, med unntak av en andel på inntil 5 prosent som kan investeres i eiendom. Eiendomsporteføljen vil bygges opp over tid. Markedsverdien av SPU var 7 507 milliarder kroner ved utgangen av 2016. Totalt var om lag 62,5 prosent av fondet plassert i aksjer, 34,3 prosent i rentebærende papirer og 3,2 prosent i eiendom.

Stortingsmeldinger (Meld St.)
Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Stortingsmeldinger brukes når regjeringen vil presentere saker til Stortinget uten at de er knyttet til for eksempel konkrete lovforslag. Slike stortingsmeldinger vil ofte ha karakter av å være en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av og forslag til fremtidig politikk. Meldingene, og behandlingen i Stortinget, vil ofte danne grunnlaget for en senere proposisjon.

Statsbudsjettet
Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet ("Gul bok") gir en nærmere omtale av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter for det kommende året. Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget i oktober hvert år. Stortingsproposisjonen om skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en nærmere omtale av forslagene til skatter og avgifter, mens lovproposisjonen om skatteopplegget inneholder lovendringsforslag.

Sysselsetting 
Sysselsetting måles vanligvis i antall personer eller antall utførte timeverk. Antall sysselsatte personer er i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) definert som antall personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i den uken personene blir spurt om deres status i arbeidsmarkedet. Personer som er midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon mv., er også definert som sysselsatte. Antall utførte timeverk er definert som antall timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær på grunn av ferie, sykdom, permisjon og så videre. 

 

T

Toll
Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør en overveiende del av skjermingsstøtten som ifølge OECDs beregning for 2015 ligger på 12,1 milliarder kroner.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer. De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat, mens det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer.

I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller endres.

Tollinntektene bestemmes av de anvendte tollsatsene og mengden varer som importeres. Inntektene fra toll var 3 068 millioner kroner i 2015, om lag 0,2 prosent av statens samlede inntekter. 
 

U

Utenriksøkonomien 

Norges utenrikshandel reguleres av en rekke avtaler og reguleringer, blant annet EØS-avtalen, WTO-avtalen og et antall frihandelsavtaler gjennom EFTA. Disse avtalene bestemmer hvilke betingelser varer eller tjenester kan selges under, for eksempel hvilke tollsatser og avgifter som gjelder.

 

V

Velferdsstat
Det er mange måter å definere velferdsstat på. En måte er å si at det er er samfunn der alle innbyggere får tilfredsstilt sine grunnleggende behov både økonomisk og sosialt, blant annet gjennom utdanningstjenester, helsetjenester og trygdeordninger.

 

W

WTO
Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet i 1995 som etterfølgeren til Generalavtalen for toll og handel (Gatt). Norge har vært medlem siden opprettelsen. Å være medlem gir rettigheter som beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, men også plikter som f.eks. å redusere tollsatser og etterleve regelverket. Brudd på reglene kan medføre mottiltak fra andre medlemmer gjennom en egen mekanisme for tvisteløsning.

 

X, Y, Z, Æ, Ø og Å

Det er ingen ord registrert på bokstavene X, Y, Z, Æ, Ø og Å.