Ordliste A-Å

Synes du enkelte ord og uttrykk er vanskelige? Her er en ordliste med noen av begrepene.

A

  • AKU-ledighet

    Måles gjennom Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), der et representativt utvalg av befolkningen mellom 15-74 år blir spurt om de er arbeidssøkende.

  • Arbeidsledighet

    Hvis du søker på jobber og står uten jobb, vil du være å anse som arbeidsledig. Arbeidsledighet måles i Norge primært på to ulike måter av Statistisk sentralbyrå (SSB) ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU), hvor et representativt utvalg av befolkningen blir spurt om deres status i arbeidsmarkedet  og NAV ved antall som har registrert seg som helt eller delvis arbeidsledige. Metoden for å måle arbeidsledigheten ved AKU følger internasjonale standarder, slik at en kan sammenligne nivået mellom land. Hvis man skal søke om dagpenger, må man registrere seg som arbeidsledig hos NAV.

  • Arbeidsstyrken

    Arbeidsstyrken er summen av antall sysselsatte (de som er i arbeid) arbeidsledige slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU).

  • Avgifter

    Avgifter er skatter på varer og tjenester. Hensikten er som oftest å gi staten inntekter, men avgifter kan også brukes til å vri forbruket, for eksempel i en miljøvennlig retning. Den avgiften som bringer inn mest penger er merverdiavgiften (moms). Dette er en generell avgift på innenlands omsetning av varer og tjenester. Særavgiftene omfatter flere kategorier avgifter som for eksempel bilavgifter, alkoholavgiften og tobakksavgiften. Ved import av enkelte typer varer fra utlandet, i første rekke mat og klær, må en betale toll.

    Den reduserte avgiften på elbiler er et godt eksempel på hvordan vi kan bruke avgifter til å vri forbruket. Ved å fjerne merverdiavgiften på elbiler fikk vi et økt salg av elbiler sammenlignet med biler med fossilt drivstoff.

B

  • Bærekraftig utvikling

    FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling definerte bærekraftig utvikling som en utvikling der en sikrer behovene i dag uten å ødelegge for kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov.

  • Blandingsøkonomi

    Et økonomisk system som baseres på at markedet fungerer, men der det offentlige både står for en stor del av verdiskapingen selv, og samtidig griper styrende inn i verdiskapingen i privat sektor. Ofte brukt for å betegne norsk økonomi.

  • Bruttonasjonalinntekt (BNI)

    Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. BNI er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenligninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk.

    Se også BNP.

  • Bruttonasjonalprodukt (BNP)

    Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål for den samlede verdiskapingen i et land. Ved internasjonale sammenligninger av den materielle levestandarden ser en ofte på BNP per innbygger, justert for forskjeller i kjøpekraften.

    Se også BNI.

  • Budsjettbalanse

    Budsjettbalansen er differansen mellom statsbudsjettets inntekter og utgifter. Ved omtale av den økonomiske politikken holdes ofte inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten utenfor balansen. Dette kalles den oljekorrigerte budsjettbalansen.

  • Budsjettpolitikk

    Budsjettpolitikken eller finanspolitikken styrer bruken av fellesskapets midler til offentlig forbruk, offentlige investeringer og overføringer. Målet er å bruke ressursene på en best mulig måte for å få så mye velferd som mulig over tid. Budsjettpolitikken skal også, sammen med pengepolitikken, bidra til en stabil økonomisk utvikling. I budsjettpolitikken fastlegges sammensetningen og nivået på statens utgifter og inntekter, herunder skatter og avgifter.

D

  • Deflasjon

    Prisnedgang, når det generelle prisnivået på varer og tjenester over tid går ned kaller vi det deflasjon, det motsatte av inflasjon.

  • Delingsøkonomi

    Forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler direkte eller ved hjelp av formidlingsselskaper.

E

  • EØS

    Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er en sammenslutning av EU-landene og EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. EØS-avtalen skal sikre fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital – ”De fire friheter” – mellom alle de 30 EØS-statene. Avtalen skal sikre like konkurransevilkår og lik adgang til det indre markedet i hele EØS. Det betyr at norske borgere og bedrifter skal behandles likt med EU-borgere og bedrifter i EU og omvendt.

    Avtalen tilrettelegger også for samarbeid på områder som forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur.

    Se også EU.

  • Etiske retningslinjer

    Statens pensjonsfond utland har vært underlagt etiske retningslinjer siden 2004. Retningslinjene inneholder kriterier for utelukkelse som enten er basert på selskapenes produkter eller atferd. Finansdepartementet har oppnevnt et uavhengig etikkråd, som vurderer om fondets investeringer er i strid med retningslinjene og gir råd til Norges Bank om utelukkelse og observasjon av selskaper.

  • EU

    Den europeiske union, EU, er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 nasjonalstater i Europa. Et sentralt formål med EU er å fremme frihandel − fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidstakere og kapital − mellom medlemslandene som virkemiddel for å sikre velstand og fred.

    EU etablerte tidlig en felles landbrukspolitikk og betydelige regionale støtteordninger. Etter hvert har samarbeidet blitt utvidet til å omfatte stadig flere områder, som forsvars- og sikkerhetspolitikk, utenrikspolitikk, forbruker-politikk, konkurransepolitikk, miljøpolitikk. En fellesvaluta, euro, ble innført fra 1999. 19 medlemsland har nå innført euro.

    Se også EØS.

F

  • Finansdepartementet

    Finansdepartementet har ansvaret for å planlegge og iverksette den økonomiske politikken, budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken, finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens pensjonsfond. Finansdepartementet er ledet av finansministeren.

  • Finanspolitikk

  • Fiskal

    Brukes som betegnelse på en avgift eller skatt som har til hovedformål å skaffe staten inntekter, for eksempel dokumentavgiften.

  • Folketrygdfondet/Statens pensjonsfond Norge

    Folketrygdfondet ble opprettet i 1968 da folketrygden ble innført i Norge.

    I dag er selve fondet der midlene finnes omdøpt til Statens pensjonsfond Norge, mens de som forvalter fondet fremdeles kalles Folketrygdfondet.

    Fondet investerer i hovedsak i Norge.

G

  • Gul bok

    Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet kalles også Gul bok fordi forsiden er gul.

H

  • Handelspartnere

    Norges viktigste handelspartnere er de landene vi eksportere og importerer mest til. De viktigste handelspartnerne  euro-området, Sverige, Danmark, Storbritannia og USA.

  • Handlingsregelen

    Handlingsregelen er en langsiktig rettesnor for bruk av petroleumsinntekter i norsk økonomi. Regelen innebærer at vi sparer alle inntektene fra olje og gass i Statens pensjonsfond utland, og over tid bare bruker av realavkastningen av Statens pensjonsfond utland over statsbudsjettet, anslått til 3 prosent årlig.

    Handlingsregelen er fleksibel. Det enkelte år skal bruken av oljeinntekter tilpasses konjunktursituasjonen i økonomien. Når det går godt i økonomien, bør bruken av oljeinntekter ligge under 3 prosent og ved økonomiske tilbakeslag kan bruken være høyere enn 3 prosent. Ved store svingninger i pensjonsfondet skal bruken tilpasses gradvis over flere år. Fleksibiliteten i regelen innebærer at bruken av oljeinntekter kan avvike fra 3 prosent av fondet over lengre perioder.

    Hensikten med handlingsregelen er å bevare realverdien av pensjonsfondet til glede for fremtidige generasjoner, og samtidig legge til rette for en gradvis innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi.

    Ved behandling av Perspektivmeldingen 2017 stilte en samlet finanskomité på Stortinget seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

I

  • Inflasjon

    Når prisen på varer og tjenester går opp over tid kaller vi det inflasjon. Inflasjonen måles gjennom den såkalte konsumprisindeksen. Rentenivået vi har i Norge påvirker inflasjonen. Norges Bank har fått som oppgave å sette renten slik at inflasjonen holder seg lav og stabil. Dette er definert som en årlig vekst i konsumprisene nær 2 prosent over tid.

    Se også deflasjon.

K

  • Klimaavgift

    Avgift som skal redusere utslipp av klimagasser ved at den som forurenser må betale for utslippene sine.

  • Klimakvote

    Tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser i året. Selskaper i et kvotesystem er pålagt å kjøpe klimakvoter (utover eventuell gratis tildeling) tilsvarende sine utslipp, og vil kunne kjøpe slike på en statlig organisert auksjon. Myndighetene fastsetter samlet kvotemengde i systemet slik at utslippsmålene nås.

  • Klimarisiko

    Mulige negative eller positive konsekvenser som følge av klimaendringer.

  • Kommuneøkonomi

    Kommunenes inntekter består av skatteinntekter, gebyrer og bevilgninger over statsbudsjettet. Deler av overføringene fra staten er øremerket særskilte formål, mens resten er så kalte frie inntekter. Inntektene går til å dekke utgifter som Stortinget har pålagt dem, og til tjenester kommunene selv velger å prioritere.

  • Konkurranseevne

    Konkurranseevne er et mål for hvor god evne næringslivet i et land har til å selge sine produkter i konkurranse med bedrifter i andre land.

    Det skilles mellom konkurranseevnen for enkeltnæringer og for hele Norge. Konkurranseevnen for en næring beror på næringens lønnsomhet og dens evne til å avlønne innsatsfaktorene. En lønnsom næring må både kunne hevde seg i konkurranse med utenlandske bedrifter på produktmarkedene, og med andre norske næringer i faktormarkedene, herunder arbeidsmarkedet. En økonomi i vekst og med en høy omstillingsgrad vil være kjennetegnet av ulik utvikling i konkurranseevnen for de enkelte næringene.

    Høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil kunne bidra til at konkurranseevnen svekkes. Dermed vil bedrifter som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter, tape markedsandeler. Lønnskostnadene er den enkeltfaktoren som betyr mest for kostnadene i næringslivet.

  • Konkurranseutsatt sektor (K-sektor)

    Bedrifter i konkurranseutsatt sektor selger varer og tjenester i Norge i konkurranse med importerte varer, eller på det internasjonale markedet. Fortjenesten er svært avhengig av forskjeller i kostnader mellom land.

  • Konsumprisindeksen (KPI)

    Konsumprisindeksen (KPI) viser den gjennomsnittlige prisutviklingen for et bredt utvalg av varer og tjenester. For å produsere KPI henter Statistisk sentralbyrå (SSB) hver måned inn 40 000 – 45 000 priser fra et utvalg på om lag 900 varer og tjenester.

  • Kronekursen

    Kronekursen uttrykker hvor mange norske kroner en må betale for én enhet (eller 100 enheter) utenlandsk valuta.

    En styrking (svekkelse) av kronen betyr at en må gi færre (flere) norske kroner for å kjøpe utenlandsk valuta. Når kronen styrker seg (svekker seg), blir utenlandsopphold billigere (dyrere).

    Noen ganger er vi interessert i å si noe om kronens verdi målt mot flere valutaer samtidig. Norges Bank publiserer to slike indekser – den importveide kursindeksen (I-44) og konkurransekursindeksen (KKI). Mens valutaene som inngår i I-44 er fra de 44 landene Norge importerer mest fra, er valutaene som inngår i KKI fra Norges 25 viktigste handelspartnere.

L

  • Lønnskostnader

    En arbeidsgiver betaler ikke bare den lønnen du får inn på konto som arbeidstaker, men må også betale arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.

    Lønnskostnader inkluderer alle former for lønnsutbetaling og indirekte lønnskostnader, herunder arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver. Lønnskostnader brukes ofte ved internasjonale sammenligninger av konkurranseevnen.

    Se også konkurranseevne.

M

  • Merverdiavgiften (moms)

    Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Formålet med merverdiavgiften er å skaffe staten inntekter og avgiften er en av statens viktigste inntektskilder. Merverdiavgiften skal beregnes i alle omsetningsledd. Registrerte virksomheter har rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester som er til bruk i virksomheten. Fradragsretten medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene. Merverdiavgiften blir derfor i all hovedsak en beskatning av det endelige forbruket.

    Den generelle avgiftssatsen er 25 prosent. Det er en redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 12 pst. for blant annet persontransport og overnatting. Den lave satsen er redusert midlertidig til 6 pst. fra 1. april til 1. juli 2021 som en konsekvens av koronasituasjonen.

N

  • Nasjonalbudsjettet

    Stortingsmeldingen om nasjonalbudsjettet inneholder oppdaterte hovedtall for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken. Det presenteres av regjeringen samtidig med statsbudsjettet i begynnelsen av oktober hvert år, og kalles alltid Meld. St. 1. Vårt første nasjonalbudsjett ble lagt fram i 1946.

  • Norges Bank

    Norges Bank er sentralbanken i Norge og skal sikre prisstabilitet og finansiell stabilitet. Banken forvalter også Statens pensjonsfond utland.

  • NOU

    Forkortelse for Norsk offentlig utredning. Når regjeringen og departementene setter ned utvalg som skal utrede noe kommer ofte deres rapport i form av en NOU.

O

  • OECD

    OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development og er et samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. I OECD analyseres og drøftes aktuelle økonomiske og sosiale problemstillinger. OECD består av 36 medlemsland. Norge er et av disse landene.

  • Oljefondet

  • Oljekorrigert budsjettunderskudd

Ø

  • Økonomisk kriminalitet

    Lovbrudd der motivet er å tjene penger. Slik kriminalitet skjer ofte i bedrifter som er lovlige eller gir inntrykk av å være lovlige.

P

  • Pengepolitikk

    Pengepolitikken skal sikre lav og stabil prisvekst, definert som inflasjon nær 2,0 prosent over tid. Lav og stabil prisvekst gjør det lettere å planlegge fremtidige kjøp og investeringer, og bedrifter og husholdninger kan ta bedre avgjørelser. Stabil prisvekst bidrar også til en mer stabil kroneverdi. Pengepolitikken skal i tillegg bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Pengepolitikken skal i tillegg bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Alle virkemidlene Norges Bank benytter seg av for å oppnå disse målene omtales som pengepolitikken. Det viktigste virkemiddelet er styringsrenten. Norges Bank har blitt tildelt ansvaret for pengepolitikken, mens Stortinget og Regjeringen gir retningslinjene for målene.

  • Proposisjon L (tidligere Ot.prp.)

    Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjoner L brukes i lovsaker, enten det gjelder forslag til nye lover eller opphevelse eller endring av eksisterende lover.

  • Proposisjoner (Prop. S)

    Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Proposisjon brukes når regjeringen ber Stortinget om å fatte vedtak som ikke er lovvedtak. Det kan gjelde forslag knyttet til statsbudsjettet eller andre forslag til vedtak. Stortingsproposisjoner behandles av et samlet Storting og avgjøres ved plenarvedtak (vedtas med simpelt flertall i Stortinget).

R

  • Renter

    Renter er kostnaden for å låne penger. Det kan også beskrives som leieprisen for penger og en godtgjørelse en utlåner får for å ha stilt penger til rådighet for andre. Rente oppgis normalt som prosent per år av lånebeløpet.

    Når du låner penger av banken, til for eksempel bolig, betaler du renter til banken. Når du setter penger i banken, betaler banken deg renter.

  • Revidert nasjonalbudsjett (RNB)

    I løpet av et år er det behov for å oppdatere hva vi planlegger å bruke penger på og hvordan vi skal skaffe inntektene til å dekke det. Det kan også være behov for endringer og nye forslag knyttet opp til budsjettet. Derfor legger regjeringen fram et revidert nasjonalbudsjett i mai hvert år. Her blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføring av den økonomiske politikk oppdatert. Sammen med det reviderte nasjonalbudsjettet fremmes det også forslag til endringer i bevilgninger til ulike formål.

S

  • Skatt

    For å betale for offentlige tjenester og trygdeutgifter må staten ha inntekter. Gjennom skatter og avgifter bidrar personer og bedrifter til å betale for velferdssamfunnet.

  • Statens pensjonsfond Norge

  • Statens pensjonsfond utland

    Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, skal blant annet sikre at inntektene vi har fra olje og gass også kommer fremtidige generasjoner til gode. Ansvaret for forvaltningen er delegert til Norges Bank, som plasserer midlene etter retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Fondet blir hvert år tilført inntekter som svarer til statens netto kontantstrøm fra olje og gassvirksomheten og avkastningen av fondets investeringer. Samtidig dekkes det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet av en årlig overføring fra Statens pensjonsfond utland etter vedtak i Stortinget.

    Midlene i Statens pensjonsfond utland (SPU) er i sin helhet investert i utlandet.

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

    Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet.

  • Statsbudsjettet

    Statsbudsjettet beskriver i detalj hvordan vi skal fordele pengene og hvordan vi skal skaffe inntekter til å dekke inn utgiftene.

    Stortingsproposisjonen om statsbudsjettet (“Gul bok”) gir en nærmere omtale av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter for det kommende året. Statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget i oktober hvert år. Stortingsproposisjonen om skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en nærmere omtale av forslagene til skatter og avgifter, mens lovproposisjonen om skatteopplegget inneholder lovendringsforslag.

  • Stortingsmeldinger (Meld St.)

    Regjeringen henvender seg til Stortinget gjennom ulike dokumenter. Stortingsmeldinger brukes når regjeringen vil presentere saker til Stortinget uten at de er knyttet til for eksempel konkrete lovforslag. Slike stortingsmeldinger vil ofte ha karakter av å være en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av og forslag til fremtidig politikk. Meldingene, og behandlingen i Stortinget, vil ofte danne grunnlaget for en senere proposisjon.

  • Styringsrente

    Renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank. Det er Norges Banks viktigste virkemiddel. Styringsrenten påvirker i første rekke rentene banker krever sin imellom og påvirker dermed hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til sine kunder.

  • Sysselsetting

    Alle personer som har en arbeidsinntekt regnes som sysselsatte. Det er flere kilder til sysselsettingstall. Nasjonalregnskapet gir den mest omfattende definisjonen av sysselsatte personer og omfatter både bosatte personer og personer på korttidsopphold, som er sysselsatt i virksomheter som driver produksjon av varer eller tjenester i Norge. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) omfatter kun bosatte. Mens rapportering fra arbeidsgivere (a-ordningen) omfatter både bosatte lønnstakere og lønnstakere på korttidsopphold. Personer som er midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie eller lønnet permisjon, er definert som sysselsatte.

    Se også sysselsettingsandel.

  • Sysselsettingsandel

    Sysselsettingsandelen er definert som antall sysselsatte i prosent av befolkningen i en gitt aldersgruppe.

    Se også sysselsetting.

T

  • Toll

    Toll er en avgift som blir lagt på varer som importeres til Norge.

    Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennom internasjonale avtaler. Gjennom flere forhandlingsrunder i WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avtalen i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelser med hensyn til markedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for landbruksvarer.

    I likhet med andre industriland gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er en unilateral (ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbake eller endres.

    For industrivarer er det toll kun på enkelte klær og andre tekstilprodukter. For landbruksvarer er tollen mer omfattende. Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralt i norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrar blant annet til at omsetning av norske landbruksvarer skjer til priser fastsatt i jordbruksavtalen.

    Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk. Ifølge OECDs beregninger utgjorde den samlede skjermingsstøtten om lag 11,1 mrd. kroner i 2019.

    Tollsatsene for landbruksvarer varierer. De høyeste tollsatsene er på viktige landbruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede landbruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjokolade er tollnivået moderat. Det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

U

  • Utenriksøkonomien

    Norges utenrikshandel reguleres av en rekke avtaler og reguleringer, blant annet EØS-avtalen, WTO-avtalen og et antall frihandelsavtaler. Disse avtalene bestemmer hvilke betingelser varer eller tjenester kan selges under, for eksempel hvilke tollsatser og avgifter som gjelder.

V

  • Velferdssamfunn

    Det er mange måter å definere velferdssamfunn på. En måte er å si at det er er samfunn der alle innbyggere får tilfredsstilt sine grunnleggende behov både økonomisk og sosialt, blant annet gjennom utdanningstjenester, helsetjenester og trygdeordninger.

W

  • WTO

    Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet i 1995 som etterfølgeren til Generalavtalen for toll og handel (Gatt). Norge har vært medlem siden opprettelsen. Å være medlem gir rettigheter som beskyttelse mot urimelig forskjellsbehandling, men også plikter som f.eks. å redusere tollsatser og etterleve regelverket. Brudd på reglene kan medføre mottiltak fra andre medlemmer gjennom en egen mekanisme for tvisteløsning.

Y

  • Yrkesandel

    Yrkesandelen er arbeidsstyrken målt i prosent av befolkningen i en gitt aldersgruppe. Denne størrelsen forteller oss hvor stor andel av befolkningen som deltar, eller ønsker å delta, i arbeidslivet.