Internasjonale studier av Norge

Målet med internasjonale studier er at land skal lære av hverandre, slik at vi kan føre en politikk som i enda sterkere grad kan bidra til god økonomisk utvikling, bedre miljø og sosial trygghet.

Det internasjonale valutafondet (IMF) og Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gjør jevnlig vurderinger av den økonomiske situasjonen i medlemslandene. Disse organisasjonene har mange ansatt med høy kompetanse, og kunnskapen Norge får fra disse vurderingene er spesielt nyttig. Begge organisasjonene har en egen gruppe med ansvar for å følge med på norsk økonomi.

Omtrent annet hvert år lager OECD en egen landrapport om Norge. Rapporten inneholder vurdering av situasjonen i norsk økonomi, prognoser for den økonomiske utviklingen fremover og råd om økonomisk politikk for Norge.  Som en del av arbeidet med denne rapporten, kommer en delegasjon til Norge for å snakke med myndigheter, eksperter og organisasjoner i Norge. Før rapporten ferdigstilles blir den diskutert i OECDs landhøringskomité (EDRC). I denne komitéen møtes representanter for alle medlemslandene i OECD, inkludert Norge. Gjennom denne diskusjonen får Norge innspill og lærdom fra andre land, i tillegg til den kunnskapen OECD-sekretariatet bidrar med. OECD omtaler også ulike deler av norsk økonomi og økonomisk politikk i andre publikasjoner.

IMF foretar årlige gjennomganger av norsk økonomi og økonomisk politikk. Disse omtalt som «artikkel IV-konsultasjoner», fordi de er omtalt i artikkel 4 i avtalen om IMF. I likhet med slik OECD jobber, møter først en delegasjon fra IMF myndigheter, eksperter og organisasjoner i Norge. Deretter skriver de en rapport som diskuteres i IMFs styre.  IMFs overvåker også finanssektoren i medlemslandene. Her vurderes det om landet har gjennomført viktige standarder og hvor godt forberedt landet er på å håndtere kriser.

Som medlem av IMF og OECD forplikter Norge seg til å gi korrekt og fullstendig informasjon til de delegasjonene som skal vurdere oss. Vi har også forpliktet oss til å føre en fornuftig økonomisk politikk, som vil kunne gi varig økonomisk vekst og prisstabilitet, men vi er ikke bundet til å følge alle rådene som gis i rapportene.