Økonomisk politikk

Myndighetene kan påvirke den økonomiske utviklingen i landet gjennom den økonomiske politikken. Regjeringen og Stortinget lager statsbudsjettet og styrer landets finanspolitikk. Vi har en uavhengig sentralbank som setter renten og styrer landets pengepolitikk.

Stortinget har vedtatt at Norges Bank skal ha ansvaret for pengepolitikken i Norge. Norges Bank er landets sentralbank og blir gjerne omtalt som «bankenes bank». Pengepolitikken skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil prisvekst. For å få til dette bruker Norges Bank renten for å påvirke «temperaturen» i økonomien.

Finanspolitikken eller budsjettpolitikken styres av regjeringen og Stortinget, og handler om hva vi skal bruke penger på og hvordan vi skal skaffe inntekter til å betale for det. Det meste av inntektene våre kommer fra at de som jobber og eier bedrifter betaler skatter og avgifter til det offentlige, altså stat og kommune. I tillegg har Norge som nasjon hatt store inntekter fra olje- og gass som vi sparer i Statens pensjonsfond utland. Hvert år bidrar midler fra dette fondet til å finansiere deler av statsbudsjettet. Handlingsregelen gir en rettesnor for hvor mye penger som kan tas ut av fondet.

Finanspolitikken skal også bidra til at vi utnytter arbeidskraften og pengene i samfunnet på en best mulig måte, både i stat og kommuner så vel som i private bedrifter. Budsjettpolitikken bestemmer nivået på – og sammensettingen av – alle utgiftene og inntektene i statsbudsjettet.

Det er regjeringen som foreslår hvordan statsbudsjettet skal være, men det er Stortinget som vedtar statsbudsjettet. Dersom regjeringen har flertall i Stortinget vil det vedtatte budsjettet normalt være likt som regjeringens forslag. Dersom regjeringen ikke har flertall må de forhandle med de andre partiene for å sikre seg flertall. Da vil det vedtatte budsjettet normalt være noe annerledes enn det regjeringen foreslo opprinnelig. Samtidig som statsbudsjettet legges frem, legger regjeringen også frem nasjonalbudsjettet for budsjettåret. Nasjonalbudsjettet er en stortingsmelding som gir en bredere oversikt over den økonomiske situasjonen og regjeringens politikk for hvordan vi kan nå målene om økt verdiskaping og produktivitet for å videreutvikle velferdssamfunnet.

Sparingen i Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen for bruk av oljepenger

Norge har store naturressurser i form av olje og gass. Disse ressursene er ikke fornybare, som betyr at det blir mindre ressurser igjen i bakken etter hvert som olje og gass hentes opp og selges i internasjonale markeder. Stortinget har derfor bestemt at alle inntektene fra salg av olje og gass skal spares i et fond – Statens pensjonsfond utland – og at vi over tid bare skal bruke avkastningen fra dette fondet til å dekke utgifter på statsbudsjettet. Denne bestemmelsen kalles handlingsregelen.

På den måten sikrer vi at pengene ikke brukes opp av de som lever i dag, men at også fremtidige generasjoner får glede av vår felles oljeformue. Så langt har vi hentet opp rundt halvparten av de samlede reservene av olje og gass, og satt pengene fra salget til side i fondet.

Flere artikler om temaet

  • Staten mottar hvert år inntekter fra produksjon av olje og gass. Disse inntektene spares i Statens pensjonsfond, slik at de kan brukes til å betale for offentlige utgifter både i dag og i fremtiden. Stortinget har vedtatt en regel for bruk av pengene i Statens pensjonsfond (handlingsregelen) som skal sikre at statens inntekter fra olje og gass ikke brukes opp for raskt, men også kommer fremtidens generasjoner til gode.