De senere årene har det vært økt bruk av miljøavgifter i miljøpolitikken. De viktigste miljøavgiftene i Norge er i dag CO2-avgiften, NOx-avgiften, svovelavgiften, bensinavgiften, autodieselavgiften, sluttbehandlingsavgiften på avfall, avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier og avgift på drikkevareemballasje.
Hensikten med miljøavgifter er å bidra til en riktigere pris på aktivitet som skader miljøet. Avgiften kan sies å være riktig når den motsvarer marginal skade produksjon eller forbruk påfører miljøet. Avgiften vil motivere både folk og andre bedrifter til å redusere miljøskadelig aktivitet.
Miljøavgifter bidrar til bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. I tillegg gir avgiften gir staten inntekter slik at andre skatter og avgifter kan reduseres. Bruk av miljøavgifter er også i samsvar med prinsippet om at forurenseren skal betale.
Det er i første rekke de nordiske landene og Nederland som benytter miljøavgifter. I de siste årene har imidlertid flere land fulgt etter. I forhold til andre OECD-land er Norge i dag langt framme i bruken av miljøavgifter. OECD står for Organisation for Economic Co-operation and Development og er en organisasjon med 36 medlemsland som er basert på demokrati og markedsøkonomi.