Økonomisk politikk handler om å utnytte arbeidskraften og pengene i samfunnet på en best mulig måte. Det er Stortinget som vedtar den økonomiske politikken.

artikkel_oko_pol.jpg

Den økonomiske politikken omfatter de fleste sider av samfunnet vårt. Det handler om hva vi skal bruke penger på, og hvordan vi skal skaffe inntekter til å betale for disse utgiftene.

Den økonomiske politikken skal også bidra til at vi utnytter arbeidskraften og pengene i samfunnet på en best mulig måte, både i stat og kommuner så vel som private bedrifter.

Regjeringen har ansvar for å følge opp den økonomiske politikken Stortinget vedtar. I nasjonalbudsjettet legger regjeringen fram sitt forslag til hvordan vi kan nå målene om økt verdiskaping og produktivitet for å videreutvikle velferdssamfunnet. Budsjettpolitikken, eller finanspolitikken, dreier seg om nivået på – og sammensettingen av – de samlede utgifter og inntekter på statsbudsjettet.

I Norge tjener vi mye penger på olje- og gassvirksomhet. Vi har allerede brukt opp ¼ av de samlede reservene (det vi har tatt opp + det vi nå tror er igjen) av olje og gass. Selv om vi sparer en god del av de inntektene vi får fra denne virksomheten, bruker vi også ganske mye. I budsjettet for 2017 har Regjeringen foreslått å bruke vel 221 milliarder kroner av oljeinntektene for å betale for utgifter som for eksempel skole, helse og barnehager.

Olje og gass er ressurser som ikke er fornybare. Når vi har tatt opp alt er det ikke mer igjen. Derfor er det mange som mener at det ikke er riktig at bare noen generasjoner bruker opp alle disse inntektene, men at disse også bør komme framtidige generasjoner til gode.

Dette var en viktig grunn til at Stortinget i 1990 vedtok å opprette et "oljefond", som i dag heter Statens pensjonsfond utland. I 2001 vedtok Stortinget at vi som hovedregel ikke skal bruke mer enn avkastningen på Petroleumsfondet over nasjonalbudsjettet. Dette kalles Handlingsregelen og betyr at:

  • Vi kan bruke oljepenger i statsbudsjettet, men som hovedregel ikke mer enn ”avkastningen” av fondet. Det blir som en sparekonto der du bruker renteinntektene, og ikke selve sparebeløpet. Dermed vokser fondet i takt med økte inntekter.
  • "Renten" for Statens pensjonsfond utland er anslått til over tid å være 3 prosent.
  • Målet er en jevn utvikling i økonomien. Det kan bety at vi kan bruke mer oljepenger når inntektene ikke blir så stor som forventet, for eksempel fra skatter. Dermed utnyttes ressursene i samfunnet på en god måte.

Stortinget har også vedtatt at Norges Bank skal ha ansvaret for pengepolitikken (hvor høy renten skal være). Norges Bank skal sikte mot en lav inflasjon og for å få til dette bruker de renten for å påvirke ”temperaturen” i økonomien.

Dette er vanskelige sammenhenger. På de årlige pressekonferansene i mai og oktober forklarer finansministeren hvordan statsbudsjettet er tilpasset hvordan man venter at økonomien blir framover. Her vil alt fra internasjonale oljepriser til norske arbeidsplasser spille inn. Ved å se på Nett-TV sendingen av pressekonferansen kan du kanskje lettere forstå hvordan dette henger sammen.