Hvordan bruker vi pengene?
De største utgiftspostene på statsbudsjettet inkluderer helsesektoren og folketrygden, blant annet ordninger for økonomisk støtte når vi blir rammet av arbeidsløshet eller sykdom.
Dette nettstedet er laget for deg som vil vite mer om statsbudsjettet og om samfunnsøkonomi.
Hva vil du vite mer om?
?
Eller
kanskje?
Myndighetene kan påvirke den økonomiske utviklingen i landet gjennom den økonomiske politikken. Regjeringen og Stortinget lager statsbudsjettet og styrer landets finanspolitikk. Vi har en uavhengig sentralbank som setter renten og styrer landets pengepolitikk.
Når prisene på varer og tjenester går opp over tid, kaller vi det inflasjon. Begrepet er viktig fordi det forteller oss hvor mye vi får kjøpt for pengene våre, også kalt kjøpekraft.
Økonomiåret
Et statsbudsjett gjelder i et kalenderår, det vil si fra 1. januar til 31. desember. Omtrent like lang tid bruker man i arbeidet med å lage det. Her finner du en budsjettkalender som viser regjeringens og Stortingets arbeid med et statsbudsjett.
Nov.
Alt før Stortinget har vedtatt neste års statsbudsjett begynner regjeringen arbeidet med det påfølgende årets budsjett.
Mar.
Regjeringen starter for alvor med sitt budsjettarbeid på ”Rammekonferansen” i mars. Her begynner arbeidet med å prioritere mellom ulike satsingsområder, og regjeringen får blant annet oppdaterte tall fra Finansdepartementet for den forventede økonomiske utviklingen.
Sep.
En drøy måned før budsjettet legges fram bestemmer regjeringen seg for de viktigste delene av budsjettet. De ulike dokumentene vedtas i statsråd fram til stats- og nasjonalbudsjettet legges fram for Stortinget i starten av oktober.
Okt.
Etter at regjeringen ved finansministeren har lagt fram statsbudsjettet i starten av oktober, begynner Stortinget og partiene sin behandling. I media kan det virke som om partiene bestemmer seg for hva de detaljert skal mene om budsjettet samme dag det legges fram. Det er ikke tilfelle. Nå følger en grundig gjennomgang av budsjettdokumentene, og partiene som ikke er i regjering arbeider fram sine alternative budsjettforslag.
Samtidig bruker en rekke grupper og organisasjoner muligheten til å si hva de mener om budsjettet, og å fremme sine krav. Dette kalles ofte ”lobby-virksomhet”. Noen henvender seg direkte til partiene, mens andre presenterer sitt syn i Stortingets finanskomité. Kampanjer i pressen er heller ikke uvanlig.
Nov.
Stortingets finanskomité må så bli enig om rammene for utgifter og inntekter for neste års budsjett. I slutten av november legger finanskomiteen fram sin innstilling og Stortinget bestemmer seg for om de slutter seg til hovedtrekkene i regjeringens forslag.
Hvis det ikke oppstår flertall kan regjeringen velge å stille kabinettspørsmål, det vil si kreve stortingets støtte, eller gå av. Selv om vi har hatt tre ulike mindretallsregjeringer siden Stortinget innførte denne ordningen i 1997, har ingen regjering gått av som følge av budsjettbehandlingen.
Mai.
Budsjettet blir igjen diskutert i Stortinget gjennom behandlingen av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett i mai. Finanskomiteens innstilling legges fram midt i juni, og Stortinget gjør sitt vedtak i slutten av juni.
Des.
Stortinget vedtar det endelige budsjettet for de ulike budsjettpostene. Stortingets vedtak framkommer i ”Blå bok” som du finner på Stortingets hjemmeside.
Nov.
Gjennom hele året skjer det endringer i budsjettet. De ulike departementene legger fram sine forslag for Stortinget, og den økonomiske utviklingen endrer seg i forhold til forutsetningene for det opprinnelige forslaget til statsbudsjett. Den siste endringen skjer i november, når regjeringen legger fram forslag til nysaldert budsjett, det vil si siste oppdatering av budsjettet dette året.
Ordliste A-Å inneholder forklaringer på vanskelige ord og uttrykk.
Spørsmål og svar kan kanskje også hjelpe deg videre.
Samfunn og økonomi
Bærekraft og grønn fremtid
Bærekraftig utvikling handler om miljøvern, å ta vare på naturmangfold, forsvarlig utnyttelse av naturressurser og bekjempelse av internasjonal fattigdom.
Økonomisk politikk
Myndighetene kan påvirke den økonomiske utviklingen i landet gjennom den økonomiske politikken. Regjeringen og Stortinget lager statsbudsjettet og styrer landets finanspolitikk. Vi har en uavhengig sentralbank som setter renten og styrer landets pengepolitikk.
Norge og verden
Internasjonale studier av Norge
Målet med internasjonale studier er at land skal lære av hverandre, slik at vi kan føre en politikk som i enda sterkere grad kan bidra til god økonomisk utvikling, bedre miljø og sosial trygghet.
EØS, EFTA og WTO
Selv om Norge ikke er med i EU, deltar vi i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalen står for "Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområde". Avtalen trådte i kraft i 1994, og omfatter EU-landene og de tre EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein.